Portrettintervju: Sandra Blikås
av Pop Up Galleri Møre og Romsdal, Februar 26, 2015
Kunne du gitt meg et kjapt sammendrag av hvor du er fra, hvor du er nå og hvordan du kom frem til ditt skapende genom?
Jeg kommer fra Elnesvågen i Fræna og bor i Oslo. Jeg har studert Grafisk Design og Illustrasjon ved Norges Kreative Fagskole i Trondheim og jeg har jobbet som inhousedesigner og konstituerende hovedlærer for illustrasjonstudiet ved NKH i Trondheim. Jeg jobber nå som frilansillustratør i Basta illustrasjon- og designkollektiv i Oslo.
Du har sett deg ut en karriere innen illustrasjon
Hvordan kom du frem til den avgjørelsen?
Etter to år med grafisk design, og to år med Illustrasjon studier var jeg litt delt. Det veide tyngst på illustrasjonsiden, men det virket mer stabilt å jobbe som grafisk designer. Jeg søkte på flere jobber i Trondheim, men fikk somregel tilbakemelding om at jeg var for illustrativ som designer. Jeg fikk meg etterhvert jobb som inhousedesigner, men fant fort ut at å jobbe rent grafisk ikke var tilfredstillende nok for meg. Jeg fikk meg en kontorpult hos et designbyrå og jobbet frilans på siden. På et tidspunkt fikk jeg tilbud om en stilling som Art Director i Molde, men da hadde jeg allerede bestemt meg for å fokusere på illustrasjon.
Jeg begynte å undervise litt på skolen jeg selv hadde studert, og ble etterhvert spurt om jeg kunne tenke meg å være konstituerende hovedlærer for Illustrasjonslinjen i Trondheim. Gjennom det å jobbe som lærer, lærte jeg veldig mye om meg selv og av studentene. Jeg ble mer målrettet, oppslukt av faget og bestemte meg for at når skoleåret var omme, skulle jeg hoppe i det.
Jeg fikk meg en bitteliten hybel på 6kvm og en pult på Basta - med det flytta jeg til Oslo.
Finner du tid til å lage flere personlige verk?
Jeg er litt rastløs av meg, så det kommer ofte i trangen av å finne på noe og det å gjøre noe nytt - at jeg setter meg ned. For å fullføre noe, setter jeg av tid - da blir det ofte kveld og helg. Helst natt. Da kan jeg sitte ifred uten å bli forstyrret hverken av sosiale medier eller telefon.
Når jeg kan sittedanse i stolen, eller ligge på gulvet mens jeg hører på den cheezye popsangen for fjerde gang på rad. Det er da jeg virkelig koser meg.
Hvordan vil du beskrive dine verk? Hva er den røde tråden eller stemningen du kommer tilbake til?
Det må være kombinasjonen av det grafiske. Tidligere tegnet jeg mye i programmet Illustrator, hvor man bl.a kan konstruere former ved hjelp av baner. Jeg jobber ikke i det programmet lengre, men uttrykket bruker jeg fremdeles. Forskjellen er at nå tegner jeg det for hånd. Jeg er veldig glad i rene farger, kontraster, og jobber like mye med formen som gjenstår rundt motivet.
Jeg liker også at det skal være litt gøyalt og jeg foretrekker at det er like enkelt som komplisert.
Hvor finner du inspirasjon til dine verk? Hva inspirerer deg mest?
Jeg blir veldig inspirert av andres arbeid. Hvordan andre forteller historier, fargekombinasjoner, komposisjoner, forenklinger osv, både fra nye og eldre tegnere eller kunstnere. Men det å se for mye av hva andre får til, dreper også inspirasjonen. Ofte kan det gi meg prestasjonsangst og mindreverdighetskomplekser.
Det som gir meg mest inspirasjon er ro. Jeg liker å gå lange turer, og det er da alle tankene eller idéene begynner å koble seg sammen og gir mening. En gang jeg hadde idétørke, tok jeg med meg kameraet ut og begynte å finne detaljer rundt på lyktestolper, malingsflekker og mønster i trærne som jeg tok bilder av. Jeg ble veldig inspirert. Jeg brukte ikke materialet til noe, men jeg ble så inspirert av å være inspirert - at jeg bare måtte komme meg hjem å jobbe.
Ellers så er det hverdagen som inspirerer meg. Jeg prøver å samle opp et lite bibliotek av opplevelser og inntrykk som jeg kan hente frem. Konserter, begivenheter, foredrag, teater og fester. Jeg bruker også å skrive ned notater og tanker. Jeg henter det skjeldent frem igjen, da det ofte forsvinner i et rot av lapper, men jeg har en tro på at når jeg skriver det ned, skriver jeg det også bak øret.
Hvor mye planlegging og grubling går det til hver illustrasjon? Er skissing viktig for deg?
Jeg bruker veldig mye tid på å planlegge en illustrasjon. Jeg skriver og noterer nesten like mye som jeg tegner i en idéfase. Det kan være alt fra hva jeg skal fortelle, hva jeg vil fokusere på, hva komposisjonen skal symbolisere og hvilke fargekontraster som understreker dette. Jeg kan ha en ekstremt lang idéfase for en veldig enkel tegning. Og noen ganger kan en stor idé komme gjennom en bitteliten tegning.
Stort sett når jeg skisser, er det for å plassere ting. Hvor jeg vil plassere hovedvekten i illustrasjonen, antydninger til motiv og detaljer jeg må huske på. Det hjelper meg med å se idéen i helhet - før jeg ferdistiller den. Jeg tegner raske skisser. Jeg oppdager at om jeg prøver å tegne ferdi illustrasjonen i skissene mine, blir jeg for opptatt av at det ikke representerer det jeg hadde sett for meg, jeg henger meg opp i detaljer og jeg får feil fokus. Det er større rom for videreutvikling i en rask skisse.
Hva har du lært så langt i dine kreative øyeblikk? Hva finner du ut om deg selv og verden rundt deg når du lager nye verk?
Jeg blir stadig utfordret og overrasket over meg selv. Det beste er når jeg forsvinner i arbeidet, og ikke merker at timene går. En slik arbeidsprosess kan nesten oppleves som religiøs for meg. Da kan jeg sitte igjen med noe jeg ikke helt husker hvordan jeg kom fram til.
Det er jo alltid en utfordring å fortelle noe gjennom bilder, budskapet skal bli oppfattet på en viss måte, og bli lagt merke til av en bestemt målgruppe. Jeg har vel lært at vi egentlig ikke er så forskjellige fra hverandre. At vi i bunn og grunn har mange felles referanser og kompliserte følelsesliv. Det beste er å oppdage at de andre også bare er folk.
Er det noen kunstbevegelser du er spesielt interessert i?
Jeg er veldig glad i tegneserieromaner. Jeg lar meg fasinere av måten bilder blir brukt til å fortelle en historie, hvordan fargene og ruteoppdelingen - noen ganger også fraværet av ruter har så stor påvirkning av handling og stemning. Den siste jeg leste var “Asterios Polyp” av David Mazzucchelli, og der er det en scene som er veldig flott. Det er et ektepar som begynner å krangle, og jo værre krangelen blir - jo mer forskjellig blir de tegnet. Han går ut i det geometriske, og hun får en organisk fremstilling. Selv om det ikke er så mange ord som blir skrevet, viser uttrykket i tegningene hvor stor avstand som blir skapt mellom de, og hvor forskjellige de føler seg. Jeg vil også anbefale “My friend Dahmer” av Derf Backderf for alle som er like fasinert av krim og seriemordere som jeg er.
Har du et bestemt tema for årets utstilling? Hva kan folk forvente å se av deg under årets utstilling?
Jeg har en idé for et tema til utstillingen i sommer. Men det er fremdeles veldig vagt og konseptuelt. Men jeg vil bruke muligheten til å teste ut en ny teknikk eller et nytt format.
Hvordan ser fremtiden ut? Har du noen utstillinger etter denne, eller har du noen drømmeprosjekter på gang?
Jeg er midt i oppstart og etablering av virksomheten min, så fremtiden er full av målsetninger på en sjekkliste. Blandt dem står det en separatutstilling. Vi får se når det blir, men målet er før jul. Jeg har noen fine prosjekter på gang, men nå i nærmeste fremtid gleder jeg meg til å komme igang med den nye Popup plakaten.
Nå når du ser tilbake på reisen din, både med tanke på utdanning og erfaringer underveis. Har du noen visdomsord eller råd til andre som vurderer en lignende utdanningsvei? Hva mener du må til for å lykkes?
Nå vet jeg at jeg fremdeles har mange erfaringer i vente fremover. Men det jeg har lært så langt - er at det kreves mye mer enn talent for komme seg opp og frem. En må være målrettet, jobbe hardt og stadig ta et steg utenfor komfortsonen. For mange tegnere kan det være det verste i verden. Opp å ut i blant folk og vise seg frem. Det aller beste hadde jo vært å kunne bare sitte inne og tegne, for så å bli oppdaget på nett. Men det skjer med ekstremt få. Hardt arbeid kan også veie opp for det en mangler i talent, så lenge man vil, er reflektert og jobber for å bli bedre og flinkere, blir man også det.
Jeg har tatt til meg et utsagn, som er litt deprimerende, men som også motiverende på rett dag.
“Grunnen til at du synes arbeidet ditt ikke er bra nok, er fordi du har god smak, og du streber etter å få til noe mer” Jeg tror det ble sagt i en TedTalk.
